Da menneskene lurte Stallo

DA MENNESKENE DREPTE STALLUEN MED LIST

Det var en gang for lenge siden. Da bodde det en stallo i skogen.

Slik som stalloer oss, så hadde han også en kone og tre sønner.

Stalloen var forferdelig sterk, og meget farlig.

Menneskene fikk aldri fred fra han.

Bestandig prøvde han å stjele og frarøve store eiendeler fra menneskene.

Og ofte drepte han reinene til samene, bare for å være slem.
Da begnte menneskene begynte å tenke på hvordan de skal bli kvitt denne slemme stalloen. De var så redd for Stalloen at det klarte ikke å gjøre det vanlige arbeidet sitt, uten å bli forstyrret. De var til og med så redd for stalloen at de ikke turte å gå ut.

 

Tilslutt bestemte de seg, at den eneste løsningen far å drepe Stalloen, slik at de skulle kunne leve livet sitt i fred. 

En modig samekvinne bestemte for å ta med seg barna hjem til stalloen sin boplass. Denne dagen var Stalloen i godt humør og pratet mye.

Stalloen satte raskt kjøttgryta på kok. Han tenkte at det kunne bli godt med litt menneskekjøtt i gryten, helst litt barnekjøtt.

​

Når de satt å pratet mistet en av barna å gjøre fra seg i lavvoen. Risten, mora til barnet ble forskrekket, men stalloen sa: ”det gjør ingenting”.

Når samekvinnen gikk til elva for å vaske ungen, puttet stalloen en jernstang i ilden for å varmes. Stalloer var veldig farlige. Ofte drepte de, og spiste mennesker. Nå tenkte han å stikke samekvinnen i hjel. Heldigvis var ikke samekvinnen bare modig, men klok og lur også. I full fart kledde kvinnen pesken sin av, og hengte den på en liten buske. Selv hoppet hun og ungene i reinpulken, og kjørte av gårde med kjørereinen.

Imens hadde jernstanga i ilden blitt varm. Stalloen tok jernet, og dro for å drepe kvinnen. Han settet alle kreftene i sving når han stakk i pesken som hang i busken, som han trodde var samekvinnen. Stalloer var enkle å lure, for dumme var de.

Når han fant ut at han var blitt lurt, ble han veldig sint. Som andre stalloer hadde han lett for å bli skikkelig sint. Ofte visste de ikke hva de gjorde. I full fart startet han etter samekvinnen, hunden sin tok han med.

Stalloen sin hund var flink til å spore opp folk. Uten den berget ikke stalloen seg. Det tok ikke lang tid før han nådde henne, men Risten visste råd. Hun kastet fettstykker på veien. Hunden brukte tiden med å spise fettstykkene, og glemte å jage etter henne og barna.

Endelig nådde Risten til folk, vasket ansiktet sitt i varm kjøttbuljong, og settet seg mellom de andre. Etter en stund kom stalloen også, og tok til å kjenne på ansiktene til folkene. Da begynte menneskene å koke kjøtt. Stalloen hadde kona med, og hun hadde med en jernrør, som hun brukte å ”drikke” pusten ut av menneskene.

Når de satt der sa stalloen om de ikke skulle dra ned til vannet å leke ”blind-stallo.” Det gikk de med på. Menneskene hadde hugget hull i isen slik at de kunne hente vann derifra, såpass stor at et menneske rømtes i hullet. Stalloen spurte om :”hvem som skal være blinde-stalloen?” Men så sier han:, at han selv kan være det.

Så begynte de å leke, men plutselig fikk stalloen trang for å gå på do. Han kledde av buksene og satte seg ned for å gjøre sitt fornødne. ”Ikke gjør det der ropte menneskene, flytt deg litt.” Stalloen flyttet på seg, og ramlet i vannhullet, med stor kubbe slo menneskene stalloen i hodet, men stalloen nådde å rope på kona: ”kom hit med jernrøret!”. Kona hørte det ikke, og han ropte på nytt. Hun hørte ikke enda. Når han ropte for tredje gang hørte han kona.
Hun var i lavvoen sammen med de andre kvinnene .Imens hadde barna puttet konas jernrør i ilden.

Kona til stalloen oppfattet at stalloen var i nød. Hun tok jernrøret og begynte å suge pusten ut av menneskene. Men jernrøret var blitt til glød, i sinne oppdaget ikke stalloens kone dette, og drakk den glohete gløden ned igjennom halsen. Selvfølgelig tok det fyr inne i kroppen på kona, og hun døde.

Stalloen var enormt rik. De tre sønnene hadde også store rikdommer i farens lavvo. Imens kvinnene satt i lavvoen og pratet hadde de klart å lure stalloens kone å fortelle hvor de hadde gjemt rikdommene. Menneskene hentet gull og sølv, og ble rike til evig tid!