SKAPELSES BERETNINGEN TIL CHEROKEE INDIANERNE

 

 I begynnelsen av jordens tid var det bare vann. Alle dyrene levde over vannet. Men skyene begynte å bli over-befolket. 

 

 De var alle nyskjerrige på hva som var under vannet. Og en dag meldte "Dayuni'si", vann-billen, seg frivillig til å utforske hva som var under vannet.

 

Han dro overalt over rundt på overflaten, men han kunne ikke finne fast grunn.Han dykket ned under vann-overflaten for å utforske bunnen, men kunne ikke finne annet en gjørme.

 

Men denne gjørmen begynte det å bli mere og mere av, og den spredte seg utover og oppover, inntil jorden ble slik vi kjenner den idag.

 

Etter at gjørmen hadde spredt seg, festet en av dyrene dette nye landet til himmelen med fire strenger.

 

Like etter at jorden var formet, var den flat og myk. Så dyrene bestemte seg for å sende en fugl ned for å se og jorden hadde tørket. Fuglen kom etter en lang stund tilbake til de ventendedyrene med resultatet.

 

Jorden var ennå så våt at de sendte den store musevåken fra Galun'lati for å klargjøre jorden for dem.

 

Ravnen fløy ned, men da han nådde Cherokee-enes land, var han så sliten at vingene hans begynteå berøre jorden under. Overalt hvor vingene slo ned, formet et fjell eller en dal seg.Cherokee-enes land er det samme idag, med alle land-formene som Ravnen formet med vingene sine.

 

Dyrene bestemte seg for at det var for mørkt på jorden. Så de lagde solen og satte den i omløp,hvor den fremdeles går idag.

 

Dyrene kunne nå beundre den nye jorden rundt dem.